Kommentar til synspunkt

I'm Hungarian from Romania living in Norway now. We've been struggling to keep our language and who we are ever since Romania took over Transylvania. What I don't understand is how come Norwegian hate their OWN LANGUAGE?? Bokmål is fine too, but why not trying to preserve the real Norsk(nynorsk). You're not under Denmark anymore, how come you are so against it? Why can't it be tolerated and more used in literature and schools too?

Som denne ungarske personen påpeker, er eg enig i at nynorsk burde vorte tatt vare på. Det er tross alt det som er det "urnorske" språket som blei samla inn av Ivar Aasen. Ivar Aasen gjorde oss ei teneste ved å samle inn dette norske språket - han ville kjempe for eit norsk, eige skriftspråk. Med så mange land som slit med å holde på sitt eige språk, og vi sitt her og klagar på at vi må ha nynorsk. Eg meiner vi må ta vare på begge deg skriftspråka vi har og vere glad for at vi kan vere fri og ha våre eige språk. Eg syns vi burde halde nynorsk gåande som skriftspråk i litteratur og i skulen - dette er ei flott anledning for elevane. Etter all debatten som har vore rundt dette temaet "skal nynorsk vere eit fag i skulen" og "skal ungane våre lære seg to skriftspråk", burde vi klare å komme fram til ei løysning. Denne debatten har nesten gått sida Ivar Aasen først tok initiativet til å samle inn det norske skriftspråket - det har ikkje vore einigheit rundt temaet nokon gong. No burde vi virkelig slå eit slag ein gong for alle! Skal vi behalde det slik det er no, der ungane lærar to skriftspråk eller skal vi gå over til å lære eit skriftspråk? Mi eiga meining er i alle fall klar:

Lenge leve bokmål og nynorsk, lenge leve det frie Norge!

Henrik Wergeland

I dag vil jeg skrive om en av Norges største og mest anerkjente diktere gjennom alle tider. Han har kjempet for norsk språk og skrevet mange vidunderlige, fangende vers. Han skrev i romantikken og dette fremtrer i tekstene hans.

Henrik Arnold Wergeland var født 17. juni 1808 i Kristiansand. Han var en norsk forfatter. Han regnes av mange som Norges største lyriker gjennom tidene. Han er universell i sin tematikk og poesien kan være rik og nyansert. I likhet med mye stor litteratur er Werglands poesi ganske så utfordrende å oversette, for å få det god nok oppfattelse av hva han prøver å få frem. I blant gav han uttrykk for at det var et handikap å tilhøre et lite språksamfunn. Han savnet et verdensspråk som han for eksempel fikk frem i «Følg Kaldet», skrevet i 1844.

Henrik Wergeland var eldste barn av Nicolai Wergeland og Alette Dorothea. Blant Henriks søsken var søsteren Camilla Collett var også en skjønnlitterær forfatter, essayist og kvinnesaksforkjemper. Han vokste først opp i Kristiansand, før familien flyttet til Eidsvoll der faren skulle bli sogneprest.
Wergelands geniale ungdomslyrikk er sprudlende og fantasifull. Stilen var så personlig og krevende at han ertet på seg en jevnaldrende smaksdommer og teologistudent, senere også kjent som lyriker og professor i filosofi, nemlig Johan Sebastian Welhaven. Denne kunne ikke tåle et slikt massivt fravær av det han forsto ved klarhet og form. Mens Welhaven ville fremme dansk som språk og beholde dette som skriftspråk i Norge, ville Wergeland beholde det særegne norske.
På ”Grei Kafé” møtte en omtrent 30 år gammel Henrik Wergeland en venninnes eldste datter, den nesten 19 år gamle Amalie Sofie Bekkevold (født 9. juli 1819), og ble opp over ørene forelsket. Det er sagt at ungdommens kjærlighetslyrikk orienterte seg mot stjernene, mens manndommens er et blomsterflor og ikke mange månedene senere ble forlovelsen kunngjort.

Fra 2. mai 1844 ble han sengeliggende etter legens beordring. 17. mai insisterte han på å stå opp igjen for å være vitne til festlighetene. Dette var 30-årsjubileet for Grunnloven, og Wergeland mente han var forpliktet til å være med å feire dagen. Det skulle gå et stort borgertog fra festningen ned til Krohgstøtten. Dagen etter tok lungebetennelsen seg opp igjen, og nå ble han ikke kvitt den. Man er enda ikke sikre på om han døde av tuberkulose eller lungekreft, men hans død fant sted 12. juli 1845 i Christiania.

Der var den fantastiske norskbloggen til Louise offisielt åpnet! Håper dere i 2STB kan kose dere med mine norskrelaterte innlegg som kommer her etterhvert.

Til informasjon: mitt navn er Louise og jeg bor like ved Hølands midtpunkt, nemlig HEMNES. Der bor forøvrig også noen av mine beste venner som jeg digger mer enn noe annet :)

Snart kommer det innlegg med tekster og innhold fra norsk litteratur, språk og historie, fra 2. året i norsk på videregående. Dette er et langtidsprosjekt i norsk som vil foregå over flere år.


Håper dere følger med i spenning!